Imperativ
Verbmodusen imperativ (bydeform) brukes i befalinger og oppfordringer.
Hovedregel |
---|
Vi lager imperativ av verbet ved å sløyfe infinitivsendelsen (på bokmål -e, på nynorsk -e eller -a). Da står den såkalte stammen av verbet igjen. Hvis den ender på mm, sløyfer vi den siste m-en.
I noen tilfeller ender stammen på en konsonantgruppe som er uvanlig i slutten av ord: behandl, endr, forandr, forkludr, klatr, pensl, rødm, saktn, smadr, smuldr, stempl, sykl, tråkl, vegr, åpn osv. Her er det tillatt å la imperativen ende på -e. Vi kan altså velge mellom disse variantene: Forkludr ikke opplegget / Forkludre ikke opplegget Hvis vi skriver nynorsk med a-infinitiv, må vi bruke -a i stedet for -e i varianten etter skråstreken. |
Spesielt for nynorsk |
På nynorsk er det dessuten valgfritt å bruke infinitivsformen i alle a-verb (det vil si verb som ender på -a i preteritum): Kast ikkje bort tida / Kaste/kasta ikkje bort tida Verb med j før infinitivsendelsen faller i to grupper. De aller fleste som ender på a i fortid, beholder j-en i imperativ: Byrj med det same / Byrje/byrja med det same Verb som ender på -e i preteritum, har ingen j i imperativ: Bygg alliansar (av byggje – bygde) |